Landserie: Storbritannia, klassens mest ambisiøse

Høsten 2017 presenterte den britiske regjeringen sin Clean Growth Strategy for parlamentet. Strategien viser regjeringens ambisjoner for en grønn og bærekraftig vekst, med løfter om å kutte klimagassutslippene med 80 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Nylig skjerpet regjeringen ambisjonene ytterligere, og målet er nå at Storbritannia skal bli karbonnøytralt innen 2050.

Ifølge statistikk fra Department for Business, Energy and Industrial Strategy, har britene allerede kuttet egne utslipp med 42 prosent siden 1990, samtidig som de har fått til betydelig økonomisk vekst.

Resultatene er oppnådd gjennom energiøkonomisering, en mer moderne bilpark, bedre isolerte hus, mer fornybar kraft og ved å erstatte kull med gass. Det meste av dette er relativt sett "lavthengende frukt". Skal de nå målene for 2050, må det kraftigere lut til.

Fremdeles mye fossilt

Omtrent en tredjedel av Storbritannias energibruk er basert på elektrisitet, og over 50 prosent av elektrisiteten kommer i dag fra fornybare kilder. Samtidig har transportsektoren og husholdningene store energibehov, som i all hovedsak fremdeles dekkes av fossil energi i form av olje, gass og kull.

Elektrisk strøm brukes til lys, men i liten grad til transport eller oppvarming. Bare vel to prosent av den britiske bilparken er elektrisk, og i de aller fleste hjem bruker gass til varme og matlaging. Heldigvis er bruken av kull på full fart nedover, men britene vil ikke nå sine klimamål uten å redusere også bruken av gass og fossilt drivstoff.

Kjernekraft står for 21 prosent av elektrisitetsproduksjonen i dag og kommer fortsatt til å være viktig i framtiden. Det er planer om å bygge ut nye anlegg, og hvis disse realiseres, vil kjernekraft trolig levere om lag en tredjedel av strømmen i 2035. Britene vil også trenge mye mer fornybar energi når landet skal elektrifiseres.

Vil ha vind

– Skal vi nå utslippsmålet for 2050, må ikke bare kull, men også gass erstattes av elektrisitet fra fornybare kilder. Det er krevende å få til dette. Ikke bare er det krevende å få produsert nok fornybar energi, vi har også infrastruktur som er basert på gass på de britiske øyer, sier David Flood, administrerende direktør i Statkraft UK.

– Å erstatte denne infrastrukturen, og alle gassovner og gasskomfyrer i britiske hjem, med elektrisitet er en enorm og svært kostbar oppgave. I tillegg må flere millioner hus renoveres og etterisoleres for å få ned energibehovet. Vi snakker om massive investeringer over flere tiår.

Å elektrifisere bilparken er relativt sett en enklere oppgave. Den britiske regjeringen vil forby salg av nye fossildrevne biler på de britiske øyer etter 2040. Skal en slik elektrifisering av transportsektoren være bærekraftig, må imidlertid elektrisiteten komme fra fornybare kilder.

Store vindressurser

Alle som kjenner litt til Storbritannia, vet at vind er noe landet har rikelig av. Det finnes allerede en rekke vindparker på de britiske øyer, både på land og ute i havet. Statkraft har vært involvert i kraftproduksjon i Storbritannia siden 2006. Selskapets portefølje består i dag av fire landbaserte vindparker i Wales og Skottland. Statkraft eier også Rheidol vannkraftverk nær Aberystwyth i Wales, men det er lite trolig at selskapet vil bygge ut mer vannkraft i Storbritannia. Vindkraft er derimot et satsingsområde.

– Vi tror at massiv utbygging av vindkraft vil være den mest kostnadseffektive teknologien, hvis Storbritannia skal kunne nå sine klimamål, sier Flood.

– Derfor har Statkraft planer om å utvide sin portefølje av landbasert vindkraft, ikke minst i Skottland og Wales. Utvidelsen vil skje både gjennom egen utbygging, oppkjøp av modne prosjekter og samarbeid med andre aktører om nye utbyggingsprosjekter og porteføljer.

I august 2019 kjøpte Statkraft selskapet Airvolution Clean Energy Ltd., nok et skritt på veien mot å bli en betydelig leverandør av fornybar kraft i Storbritannia. Statkraft vil etter planene ha 600 MW vindkraft på de britiske øyer innen 2025, og ytterligere 600 MW er på tegnebordet.

Fleksibilitet en utfordring

All overgang fra fossil til fornybar energi møter på én stor utfordring: Hvordan lagrer du energien som blir produsert, slik at du har den tilgjengelig når du trenger den? Hvordan sikrer du deg fleksibiliteten? En løsning er batterier, en annen er å bruke overskuddsenergi til å produsere hydrogen. I dag brukes ofte fossile energikilder til balansekraft, men også en mer effektiv bruk av kraftnettet kan gi større fleksibilitet.

– Storbritannia kjøper mye gass fra Norge i dag, men i fremtiden vil britene ønske økt tilgang til fleksibel og fornybar kraft som bidrag til en ren og sikker kraftforsyning, sier Knut Dyrstad, ansvarlig for markedsreguleringssaker i Statkraft.

– I denne sammenhengen er den planlagte kraftkabelen mellom Norge og Skottland svært viktig for britene. Det vil gjøre det mulig for dem å kjøpe norsk vannkraft når det ikke blåser nok i Skottland, og vi vil få muligheten til å kjøpe kraft fra deres vindkraftverk når de har overskudd. På den måten vil norske kraftmagasiner bidra med balansekraft både i Norge og Storbritannia.

Energiforbruk i Storbritannia

Virtuelle kraftverk

I tillegg til å være en stor vindkraftutbygger i Storbritannia er Statkraft en betydelig aktør i det britiske kraftmarkedet. Statkraft tilbyr for eksempel uavhengige kraftprodusenter markedsadgang gjennom kraftkjøpsavtaler, såkalte Power Purchase Agreements (PPA). Selskapets løsninger bidrar også til økt fleksibilitet ved at kunder kan knyttes til Statkrafts virtuelle kraftverk.

– Det virtuelle kraftverket er smart teknologi som gjør det mulig å kontrollere produksjonen fra et stort antall mindre kraftverk som om det er ett stort, sier Dyrstad.

– Det virtuelle kraftverket gir bedre og raskere tilpasning av produksjonen til tilbud og etterspørsel av fornybar kraft i markedet, og utnytter fleksibiliteten i nettet. Kombinert med batterier eller hydrogenlagring er dette en god løsning for å få på plass den fleksibiliteten som trengs når vi i årene fremover skal elektrifisere stadig mer.

Kilder:
world-nuclear.org: Nuclear power in the United Kingdom
gov.uk: Clean Growth Strategy
iea.org: United Kingdom 2019 Review
statkraft.co.uk